Baking gjør meg avslappet!

Jeg liker å bake og jeg gjør det mer enn gjerne. Det er mange av mine nærmeste som sier jeg ikke skal stresse med å bake til forskjellige anledninger, men helt ærlig jeg blir avslappet av det. For meg handler det om å mestre noe og det er en god følelse. Vi vil alle mestre ting. Jeg har mange ting jeg kanskje ikke er skarpest på, men så har jeg noen ting jeg føler at jeg får godt til og baking er en av disse. Så jeg tenkte at jeg skulle prøve å få bakt mer for å se om det hjelper på min indre ro. Problemet er at  vi ikke kan spise alt for mye søtsaker her i huset så jeg får finne noen å bake for. Barnehagen er sikkert åpne for søtsaker i ny og ned og om ikke barna får vet jeg at de voksne setter veldig stor pris på det. Kan jo kanskje bake til de på jobben til mannen og min egen jobb også.

Uansett, baking gjør meg glad!!!

Hva blogger man om?

Det finnes utallige blogger og de har mange forskjellige temaer. For meg må folk få blogge om hva man vil, for selv om en blogg ikke er av interesse for meg, så kan den være det for andre og om den heller ikke er det så er det mye mulig det er terapi for den som blogger.

Det verste med bloggene syntes jeg faktisk er det at mange får stygge kommentarer. Det faktum at noen ser det som greit å snakke stygt og nedlatende om noen bare fordi at de har blogget og noe som ikke passer vedkommende. Folk burde leve litt mer etter: "gjør mot andre som du vil de skal gjøre mot deg" regelen. 

Men nok om det! 

Hva skal jeg blogg om, hva får meg til å ha lyst til å blogge. Jeg blogger først og fremst for meg selv, litt som en dagbok bare at jeg ikke deler alt. Jeg skriver om alt og ingen ting, om ting som skjer i hverdagen og om ting som opptar meg.

Men hva blogger man om når hverdagen er nesten tom? Dagene består av sengen eller sofaen. Det er kun 4-5 timer i døgnet man eksisterer. Jeg tar meg sammen og er våken når barna er våkne og hjemme. Samtidig er det jo veldig trist å tenke på at man mandag til fredag har bare noen timer med barna sine. 

Nå vil jeg bli frisk slik at jeg kan få et liv som betyr mer en seng og sofa.

En sprekk i hverdagen!

Jeg hadde jo et mål om å spise mindre og ha en liten kcal oversikt i løpet av dagen. Dette er for å få en friskere og sunnere kropp. Ikke noe snop og kun vann i hverdagen. Men i dag, etter noen psykisk dårlige dager gikk jeg på en sprekk i dag. 

Jeg hadde ploget meg vei med vognen til helsestasjonen for kontroll av lillegutt. Der var det varmt og de var forsinket. Ploget oss tilbake og opp til barnehagen. Bakken opp dit er tung når det er så mye løssnø å tråkke. Vel ferdig med levering gikk jeg innom butikken for å handle middag og da sprakk jeg.

Så nå sitter jeg i sofaen og koser meg, men jeg har god samvittighet for jeg syntes jeg fortjente det. ;)

I morgen er en ny dag og da sprekker jeg ikke.

Bunad!

I mars i fjord ble Anders døpt og jeg fikk min bunad rett før dette. Jeg har lenge hatt lyst på bunad, men har vært usikker på hvilken jeg skal gå for. For meg har det vært viktig at jeg skal ha en tilknytting til den bunaden jeg velger. Selv er jeg født og oppvokst i Oslo så Oslo-drakten var den første jeg tenkte på. Pappas slekt er fra Farsund som ligger i Vest-Agder, så da tenkte jeg på denne, men jeg følte ikke den var helt for meg. Siden jeg er gift med en Trønder tenkte jeg at dette også kunne være et alternativ, men i og med at vi skal flytte oppover ville jeg representere stedet jeg var fra så da falt valget på Oslo-drakten. Valget ble også enklere da drakten kom i ny og finere farge. Så nå er jeg lykkelig eier av det jeg kaller en bunad.

Da jeg brukte den i dåpen og til 17. mai merket jeg at den var litt lang foran. De jeg har kjøpt den av hadde en 3 måneders garanti som ga meg muligheten til å justere den. Jeg har siden da slitt med sykdommen min og har rett og slett ikke kommet med ditt for justering, men den måtte justeres så jeg dro bort ditt for å høre hva de kunne gjøre for meg. De var veldig "service minded" og jeg fikk det på garantien til tross for nesten et år etter kjøp.

Så nå venter jeg bare på å få hentet den og gleder meg til å bruke den 17. mai. :) 

Etterlengtet Trondheimshelg!

I helgen har vi vært i Trondheim og dette var en etterlengtet tur. 

Vi ønsket veldig å få en helg sammen med Turid og Øyvind i tillegg til at Ola og jeg hadde et gavekort på "To rom og kjøkken" som vi hadde fått i gavekort av dem og Tor Stian. Så i helgen var det endelig duket for hygge. 

Ankom Trondheim fredag, etter litt hygge med storfamilien og legging av barn var det dags for Ola og meg å få litt alene tid. Godt å komme seg ut og mer godt ble det med den fine mat og vin opplevelsen vi hadde på restauranten. Da vi kom ditt bestemte vi oss for hva vi ville spise, når dette var gjort ble vi tatt med opp på vin-lageret hvor vi fikk prøvesmake vinen vi skulle ha til maten. Her fikk vi da også muligheten til fortelle om vi ønsket en annen vin til maten enn den de tenkte. En utrolig artig opplevelse.
Maten var fantastisk og vi koste oss med deilig drikke og gode samtaler. Godt for sjelen og kjærligheten. Anbefales!!!

Lørdagen var vi på Pirbadet og koste oss. Linnea er jo helt gal når hun ser vann, vanskelig å stoppe henne. Anders er ikke langt unna han heller, men ting begrenser seg da han blir holdt av oss. Ikke lenge før han er på nivå med Linnea og vi voksne får nok å henge fingrene i når vi skal ta med dem på badetur. :)

Helgen har vært super fin og vi har storkost oss hjemme med storfamilien. Ned er noe ekstra kos med dette å bo sammen.

Nå håper vi bare ikke det er for lenge til vi ser de neste gang. :)

Effektiv fredag!

Jeg har i det siste slitt med energien og etter at mann og barn er ute av huset kryper jeg under dyna og kunne gjerne blitt der til ja gud vet når. Men jeg må senest opp slik at mor virker opplagt når barna kommer hjem. Derfor føles det så godt når jeg i dag da har fått gjort masse før jeg satte meg ned til lunsj halv ett.
Blant disse tingene var blant annet trening. Men det tar på for en sliten kropp å gjøre mer enn den evner så når jeg etter en dusj satte meg på sofaen var det kjørt. Sovnet før jeg ante det og brå våknet av lyder i oppgangen 2 timer senere. 

Nå håper jeg bare medisiner og trening kan få meg ovenpå. :)

Hurra for effektive dager så føler man seg i alle fall litt nyttig om ikke annet. ;)

Komme i form!

Da har jeg tatt første steg i retning bedre helse, jeg har meldt meg inn i et treningsstudio. Jeg har jo opptil flere ganger tidligere lagt igjen mer en nok penger på SATS og Elixia uten at det har gitt meg drømmekroppen. Å ikke misforstå, dette er på ingen måte studioene sin feil det er kun min egen, men jeg er ikke interessert i å legge igjen de store summene de forlanger.
Nå har jeg sjekket ut Fitness xpress og de har en mye billigere månedesavgift, de har ingen binding og hvis du vil melde deg ut er det bare å slette autogiroen i nettbanker din. De har ingen saltimer kun apparater, men dette er helt greit for meg da jeg ikke er en hopp og sprett jente.

Hadde min første treningsdag i dag og jeg er optimistisk. ;) Jeg kjenner at nå er jeg veldig lysten på å få det til og det føles godt. Jeg er motivert! Jeg har til og med oppretter en egen blogg der jeg skal notere meg fremgang og eventuelt motgang langs min vei til bedre helse.
Jeg prøver samtidig å holde litt kontroll på matinntaket mitt, men jeg ser at jeg når sjokolade og alt snop er tatt bort sliter med å få i meg nok kalorier i løpet av en dag. Dessuten merker jeg at bare på de snart 3 dagen jeg ikke har spist sjokolade og drukket brus har jeg hodepine. Kroppen roper etter sukker, men jeg må bare være sterk å tenke at det snart er helg og jeg da har lov til å unne meg en liten godbit.

Kryss fingrene for meg og at jeg klarer å gjennomføre dette. :)

Å føler seg psykisk sliten!

Jeg er nok på ingen måte helt alene om dette. Tror vi alle til tider har denne følelsen av en eller annen grunn. For min del handler det nå om at jeg ikke får nok søvn og i tillegg sliter sykdommen på.
Lilleprins sover veldig urolig om natten og har gjort det lenge. Aner ikke hvorfor han tuller sånn, men han klarer i alle fall ikke å sove hele natten igjennom. Han er ikke sur og grinete, bare veldig happy til mor og fars frustrasjon.
Det at jeg er så sliten gjør at jeg føler at jeg kunne sovnet hvor som helst, tar meg ofte i at øynene glipper igjen. Lunta er kort og jeg føler meg ikke som hverken en god kone eller mor.
Så hva gjør man for å hente seg inn igjen? Jeg prøver å få lagt meg til normal tid, i tillegg prøver jeg å ta igjen litt søvn på dagen de dagene dette går. Så kommer vel det som er viktig, jeg er nødt til å begynne å trene for å få bedre kondis, styrke kroppen og forhåpentligvis klare hjernen i prosessen.
Jeg er nemlig nødt til å komme ovenpå før jeg havner for langt ned i kjelleren. Føler at jeg er faretruende nær dette nå.

Når jeg leser over dette innlegget nå må jeg få legge til at jeg skulle på ingen måte vært uten lilleprins og prinsessa selv om de til tider frarøver meg søvnen altså. De er det beste i livet mitt. Men mammaer der uten kan vel fint sette seg inn i dette jeg nå skriver og forstå hva jeg mener.

Tanker om 2014

Inngangen til det nye året ble feiret med gode venner. Barnevennlig, koselig og rolig.

Hva vil det nye året bringe? 

For min egen del håper jeg på bedre helse slik at jeg kan få mer kvalitetstid med barna mine og ikke minst mannen min. Jeg håper å se vennene mine mer enn hva jeg gjorde i 2013. Jeg drømmer om å reise mer. Jeg ønsker å oppleve masse. I tillegg må jeg ta tak i den fysiske formen, må komme meg ut å få trent. Jeg trenger bedre kondis så jeg orker mer. Sykdommen tar mye energi fra meg så ved å trene vil jeg få mer energi også. 

Vi har alt lagt noen planer for året som vi ser frem til. Vi har også flere ting vi må planlegge, disse tingene vil også bli ting å glede seg til. 

Bortsett fra dette så har vi jo ting å glede oss til hver dag. Barna sprer glede og alt de nye tingene de får til, sier og gjør er spennende å få ta del i. Barna er virkelig en glede i livet. 

Dette var noen av tankene jeg har den første dagen i 2014. Godt nytt år!!

Hva er dine tanker? 

Bloggtørke!

Nå er det evigheter siden jeg var aktiv på bloggen. Det betyr ikke at jeg har tenkt mye på den, men jeg har måtte prioritere annerledes. Barn, mann, hjem og helse har kommet først. Å det har vært mer en greit samtidig som jeg til stadig har savnet å sitte her å holde på med bloggen.
Nå skal jeg prøve å være litt mer aktiv fremover. :)

28 oktober 2012 kom prinsen vår Anders til verden og vi er nå et firkløver. Det føles godt å være en familie på fire.
Vi koser oss med den nye hverdagen og man merker godt at det er andre gang man gjøre dette. Jeg er roligere og mer avslappende nå en jeg var da snuppa ble født. Da var jeg nok mer redd og usikker enn jeg klarte å innse på det tidspunktet.
Storesøster er kjempe flink med lillebroren sin og det går over all forventning.

Så langt har tilværelsen som to-barns mamma vært bra. Jeg koser meg og selv om det til tider kan bli mye støy er gleden størst og overgår det meste. Jeg er fortsatt veldig spent på hva fremtiden som to-barns mamma kommer til å gi og hva jeg kan tilføre mine barn. Jeg håper jeg kan: -gi de så mye kjærlighet at de virkelig føler det hver dag. -være den trygge personen i livet deres som de alltid vet at er der for dem hva enn det måtte være.
Alle ønsker vel å være den beste mammaen.

Dette året har vært gitt oss gleder og utfordringer. Barna gleder oss som sagt hver dag. Jeg får testet tålmodigheten min og hvor grensene mine går. Vi har opplevd mye fint sammen, med familie og venner.
I tillegg har jeg slitt med sykdom og dette tar på syken min vel så mye som min fysiske form.
Jeg håper 2014 blir det året da sykdommen min går i dvale og at vi får mer tid med familie og venner.

Jeg føler meg rik! Rik fordi jeg har fått mine to herlige barn. Rik fordi jeg har en fantastisk mann som stiller opp for meg og også er en utrolig flink pappa for barna våre.
Jeg ER rik!