I dag er den store dagen vi har telt ned til så lenge nå. Vi fikk vite om vårt litt nurk 21. sept og siden da har livet bestått av milepæler, spenning og venting. 12 uker, første spark, ultralyder, få vite kjønn, halvveis i svangerskapet, uke 24 redder de barnet hvis det blir for tidlig født, passert uker 36 ikke lenger prematur og nå termindagen.
Hodet mitt har vært veldig opp i dette de siste 40 ukene, det vil si minus de 4-6 ukene jeg ikke viste om det ennå. Har prøvd så godt det lar seg gjøre å ikke prate for mye om det med alle rundt meg, men noe klarer man jo ikke å la være. Det er jo klart man snakker om det livet man lever og for meg har det vært svangerskap i lang tid nå.
Med unntak av noen plager har jeg stort sett hatt det fint og ikke minst føler jeg at humøret har vært på topp. Hvordan andre ser det får de fortelle om. ;)
Nå gleder jeg meg veldig til å hilse på prinsessen.
For å få dagen til å gå satte jeg i gang å skrubbe badet. Gulv og vegger skulle tas grundig. Men det er tungt å holde på sånn nå, så da det bare var 1/5 del igjen av veggene måtte jeg be Ola ta over. Badet ble skinnende rent. :)
Etter badet satte jeg i gang med å bake kake. Laget gulrotkake igjen, men denne gangen i langpanne for å fryse ned i porsjoner. Det kan jo hende det kommer noen på barselbesøk etterhvert.
Jeg har også baket en runde med noen få boller tidligere.
Jeg fikk gave av kjæresten min i dag. Han ville gi meg en termingave da han syntes jeg har gjort en god jobb med svangerskapet og vært tålmodig. Gaven var et gavekort på Bianco. Jeg har nemlig sagt at det er et par støvletter der jeg skal kjøpe meg til høsten når kroppen begynner å bli normal igjen. Disse ville han spandere på meg og hadde dermed kjøpt gavekort til meg.
Jeg har verdens beste kjæreste!!! Elsker deg Ola. *Nuss*
Så nå siden dagen har gått får vi bare vente i tålmodighet på at prinsessen har lyst til å entre verden og hilse på mammaen og pappaen sin.




























